Elektriker Informasjon elektriker
Elektriker er vanligvis ansatt hos en elektroinstallatør eller i en industribedrift. Sentrale arbeidsoppgaver for en elektriker er elektriske lavspenningsanlegg, elektrisk utstyr og elektriske installasjoner som brukes til distribusjon og forbruk av elektrisk energi. Elektriske anlegg og utstyr blir stadig mer elektronisk overvåket, styrt og regulert. Elektrikerfaget dekker et bredt fagfelt. En elektriker må ha kunnskap og systemforståelse om elektrisk ustyr og anlegg, samt overvåking, regulering og styring. En elektriker må også ha et godt fargesyn for å kunne bruke merkesystemer og relevante koder innen faget. Arbeidet er fysisk krevende, en må være nøyaktig og ansvarsbevisst. Elektrikere må ha teknisk innsikt, og spesielt på mindre oppdrag har elektrikeren også mye direkte kundekontakt, og må derfor ha gode kommunikasjonsevner og kunne kommunisere med forskjellige typer mennesker. Elektriker er en person som har sertifikat og kompetanse til å arbeide på elektriske installasjoner. En elektriker foretar forbedring, oppgradering, feilsøking, nyinstallasjoner, og utbedring av feil på elektriske anlegg. For å bli en utdannet elektriker må man ta kurs på videregående skole innen elektro, samt ha praksis med læretid over et antall år i en bedrift. I løpet av læretiden skal man også ha en teoretisk del. For å ha lov til å jobbe på et elektrisk anlegg må du være utdannet elektriker. Som utdannet elektriker har du faglig og formelle kvalifikasjoner til å arbeide med blant annet boliger, andre bygninger, kontorer, butikk, håndverks og servicevirksomhet, offentlig virksomhet, industri, skip, olje- og gassindustri, landbruk, alarm- og sikkerhetsanlegg. Nyeste i dagens marked er også thermo-fotografering, som kan påvise brudd, og skader på ledninger. Det finnes flere ulike elektrikerklasser og hver klasse er underlagt individuelle forskrifter:
Bygningselektriker (Gruppe L. L for Lavspent). Vedkommende jobber på bygningsinstallasjoner, motoranlegg etc. Det er denne elektrikerklassen som utfører arbeid på elektriske anlegg i boliger, industri, skoler, institusjoner etc. Når folk snakker om elektriker så er det oftest denne typen de refererer til.
Togelektriker. Vedkommende jobber med elektriske installasjoner og systemer i tog. Vedkommende kan jobbe med det elektriske anlegget i egen bolig under spesielle tillatelser utstedt av DSB. Det kreves isåfall obligatoriske kurs innen el-bygg normer.
Energimontør (GR. H). Vedkommende jobber med høyspentanlegg, kraftlinjer og forsyningsnett. En person med fagbrev som energimontør kan også få jobb som linjemann innen Jernbaneverket der vedkommende jobber med kjøreledningen og kjørestrømmen til togene. Vedkommende har fagbrev og kompetanse til å jobbe på høyspentanlegg. Derav bokstaven H i GR. H.
Maritim elektriker (skipselektriker). Jobber på elektriske installasjoner på skip, oljerigger eller andre installasjoner til sjøs. En Gr. L elektriker kan etter en kort omskolering få fagbrev som maritim elektriker.
Flyelektriker. Flyelektrikeren eller avionikeren utfører arbeid på det elektriske anlegget og styringssystemene i fly. En avioniker er underlagt veldig streng lovgivning. Dette kommer av at det er nulltoleranse for varmeutvikling og potensielle brannfarer i det elektriske anlegget i fly av åpenbare grunner.
Signalmontør. En signalmontør arbeider med drift, vedlikehold, feilretting og montering av ulike typer signalanlegg på jernbane. Signalanleggene omfatter sikringsanlegg for stasjoner, strekninger og planoverganger, fjernstyring av sikringsanlegg og automatisk togkontroll. Systemene består av både relébaserte og datastyrte anlegg.
Heismontør. Heismontøren har som jobb å installere, vedlikeholde, feilsøke og rette feil på det elektriske anlegget i heiser og kraner. Innen heismontørfaget inngår også beregning av løfteevner, wiretykkelse og dimensjonering av heismotor. Heismontøren er også berettiget å utføre elektriske arbeider i egen bolig på lik linje med Gr. L elektrikeren.
Sceneelektriker. Sceneelektrikeren er egentlig ikke en fagutdannet person. Vedkommende jobber med provisoriske installasjoner til kulisser, lamper, lyseffekter og andre elementer på scener, konserter, teater og kinoer. Hvem som helst kan ansettes som en sceneelektriker. Men som regel så krever arbeidsgiveren et sikkerhetskurs innen elektro.
Bilelektriker. Bilelektrikeren jobber med det elektriske anlegget i biler, busser, lastebiler eller andre kjøretøyer.
Automatiker. Automatikeren, eller industrielektrikeren, har gått VK1 og VK2 automatisering. Han eller hun jobber med automatiserte anlegg, som el-motorer, styringer og øvrige industriinstallasjoner. Et automatisert anlegg kan f.eks. være et transportbånd eller en elektrisk garasjeport. Han/hun jobber ofte i industri eller på oljerigger.
Automatikkmekaniker jobber med mye av det samme som automatikeren, men tar for seg mer mekanisk arbeid.
Anbudsskjema
* må fylles inn
Slik fungerer tjenesten
Når du har fylt inn skjemaet ovenfor så blir oppdraget ditt registret hos Fagkilden. Fagkilden sender ditt oppdrag ut på anbud til aktuelle håndverkere. Håndverkerene vurderer ditt anbud og de som ønsker å utføre oppdraget tar kontakt direkte med deg. Du velger selv hvilken håndverker du vil bruke. Viktige ting ved valg av håndverker
Det er viktig at man er nøye i valg av håndverker. Spør etter referanser og dokumentasjon. Det er også viktig å skrive kontrakt med håndverkeren skulle det oppstå uenigheter etter at arbeidet er utført. Forslag til kontrakt kan du finne her. Lenker
Elektriker wikipedia Er du elektriker og ikke registrert hos Fagkilden? Registrer din bedrift idag!
Nøkkelord
Elektriker, anbud, oppdrag, håndverker, referanser, dokumentasjon, kontrakt, tilbud
|
